Det er interessant å håndtere hunder av forskjellige raser, for slik merker man tydelig personlighetsforskjellene mellom dem. Noen hunderaser er jevnt over mer sta, andre “hypre”, noen bare godslige osv. I tillegg til rasemessige forskjeller i lynne, kommer selvsagt de individuelle forskjellene fra hund til hund.
En av favorittrasene mine er fremdeles schäfer. Jeg er jo tidligere schäfereier, må vite (selv om min “schäfer” var blandet med tervuren (belgisk fårehund), og lignet på en litt stor malinois (en annen belgier)).
Jeg har lenge ønsket meg en grå schäfer. 
Det er en kvikk og sterk hund som trenger MASSE mentale og fysiske utfordringer, men ÅHH så bra den er! 
På hunden.no kan man lese følgende om grå-schäferne:
“I dag avles det også på “grå-schäfer” eller bruksschäfer. I dette avlsarbeidet legges det større vekt på helse og mentalitet, foran utseende. Dagens schäfer har svært hellende rygg, noe som byr på påfølgende helseproblemer. Bruksscäferens rygg er ikke like hellende, og pelsen varierer mye i farge og form. Disse hundene blir ofte brukt som politihunder og innenfor andre bruksgrener.”.
Etter å ha fått en rottweilerinne i hus, liker jeg dem også! 
Min er i alle fall veldig morsom og intelligent. Hun prøver jo å gjøre sitt for å beholde rottweilerens rykte som en dyktig vakthund, men lever enn så lenge opp til kallenavnet “Pyyyysaaa!”. 
En annen ting med henne er at hun elsker å sitte undrende i flere minutter og betrakte ting. Man kan nesten SE hvordan det knaker inne i knollen på henne, og hun er bare såååå søt der hun sitter!
Er hunden skeptisk på “rare” ting? – Miljøtrening er svaret
Hunden min er veldig nysjerrig, men også litt skeptisk til en del gjenstander og mennesker. Som en del av miljøtreningen går jeg alltid avslappet men selvsikkert med henne over til det som skremte henne (sist var det et utendørs juletre som var skummelt, men avisguttene, trappevaskerne og mystiske gjenstander i nattemørket er heller ikke bare-bare).
Er det et menneske som skremmer henne; holder jeg mer avstand, med mindre de forstår hvorfor hun bjeffer og vil hilse på henne. Jeg står sammen med henne noen meter unna, og slenger gjerne inn noen sitt/bli eller ligg/bli mens for eksempel avisgutten gjør seg klar for runden sin. Korrigerer bjeffing/knurring og anspent fiksering.
Hun titter litt på dem, titter litt på meg, og titter litt på andre ting. Når hun slapper av og/eller utfører det jeg evt. ber henne om å gjøre, får hun ros og/eller godbit. Etter en stund går vi i vanlig gangfart forbi dem, og hun lurer seg til å snuse litt for å sjekke dem ut eeenda litt grundigere. Slike sekvenser må som regel gjentas flere ganger, men har funket fint så langt for oss, i alle fall. Og hurra for dét! – Dersom noe/noen skremmer henne, kan jeg nemlig love deg at hun prøver å skremme det/dem bort! (Med sine 110 decibels stemmekraft…).
Lydighetstrening
Etterhvert som hun nå blir tryggere på meg og omverdenen, akter jeg å plusse på med mer ren lydighetstrening. Hun elsker å lære, så det vil nok også hun trives med.
Selv om frøkna fremdeles trenger litt moralsk støtte mens hun utforsker verden, er hun sterk mentalt (avreagerer forholdsvis raskt etter å ha blitt skremt) og er langt fra like føyelig som schäferblandingen var – og dét før hun er mentalt og fysisk fullvoksen! Jeg tror vi satser på å oppnå “Full kontroll” nå, for det er lettere å jobbe med lydigheten mens hun er ung, en når hun senere har nådd sitt høyeste nivå av selvsikkerhet og egenvilje.
Hun går pent i bånd og kan sitt, ligg, stå og bli osv, men jeg må i alle fall trene på å få den livsviktige stålkontrollen over innkallingen. Siden jeg har trent litt lydighet før, ønsker jeg for min egen forfengelighets skyld å få til en formelt riktig, “pen” innkalling (full galopp rett mot hundeføreren for å sette seg fint ved vedkommendes venstre side med full oppmerksomhet rettet mot ham/henne).
A BIG bitch, and she’s in heat! – Paring, avlbarhet og sterilisering av hunder
Hun er stor – allerede ca 65 cm høy over manken, og ca 37 kg tung. Jeg regner med at hun tilslutt ender opp med å veie ca 42-45 kg, altså både tyngre og høyere enn en de største rottweilertispene bør være i henhold til standarden. I tillegg til det, ville krøllehalen hennes (som en elghund eller akita) blitt påpekt som “diskvalifiserende feil” i utstillings-/avlssammenheng.
Så, det blir ingen valper på henne, selv om hun i disse dager leter fortvilet etter en hannhund som kan tilfredsstille hennes kåtskap! Hun er i “stådagene” i løpetiden, skjønner dere. 
I går stilte hun seg pent opp for en labrador, men begge eierne passet nøye på leken, så stakkar’n rakk ikke engang et jukk før vi skilte dem.
Nå er det visstnok slik med hunder, at dersom paring først har kommet ordentelig igang, hovner hannens penis opp på en slik måte at den blir sittende fast inne i tispa til “ladningen” er levert. Så hundeeiere der ute – det er bare å passe på! Skulle det være for sent å skille dem, kan man kjøpe en “angrepille” hos dyrlegen – men det ER en kriseløsning, da!. Man kan også medisinere tispene for å unngå løpetid, men vi vet jo at hormonbehandling over lengre tid kan gi en del skumle bivirkninger.
“Snip-snip!?”
For hunder som ikke skal avles videre på, er nok sterilisering derfor det sunneste alternativet, og jeg tenker på å sterilisere min. En ulempe ved det er dessverre at steriliserte dyr lettere legger på seg. Altså må jeg gå over til et spesialfôr med lavere fettinnhold for å unngå at hun skal bli feit.
Økt fysisk aktivitet kunne ha vært et alternativ; men utgår foreløbig, siden hun periodevis halter en del. Hun leker ubesværet til hun blir blå i pelsen, men ute på tur ser det ofte ut som hun har et problem i høyre bakbens hofteledd. Tidligere eier fortalte at hun løp på en bil i sakte fart da hun var yngre, så det kan ligge en gammel skade der (hun ristet krasjen av seg og løp videre, uten å halte etterpå).
Skyldes ikke haltingen en skade etter krasjet, må den bunne i en medfødt feil. Så jeg skal røngte hoftene og skuldrene hennes for å finne utav det. OG forsikre, OG sterilisere, OG chipmerke OG vaksinere og og og… ( NAV, jeg trenger pengene mine NÅ!!! 
)
Det er trist at hunden min skal ha plager! Haltingen fører jo også til at jeg ikke kan ta henne med på de flere timer lange turer jeg gjerne begir meg ut på. Ei heller noe særlig av den morsomme agility‘en, ser det ut for. Håper uansett at dyrlegen forteller meg at problemet kan fikses eller avhjelpes på noe vis!
Dett var dett for i dag! Hundeeiere – skriv gjerne noen ord om din hund/”din” rase i kommentarfeltet!
4 kommentarer In " Litt om rottweiler og schäfer, og et par ord om miljøtrening "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
desember 15th 2009 at 5:41 pm
Du er en særdeles bevisst hundeeier, så dette var en fryd å lese. Familien hadde en snill, men utrent hund da jeg vokste opp, så jeg bestemte meg tidlig for at en sånn ville jeg aldri ha. Det blir så mye begrensninger i stedet for muligheter med hunder som ikke er miljøtrent og sosialisert skikkelig.
Det heller mot hundekjøp her nå, men jeg føler for å lese meg opp litt først. Har lest Turid(?) Rugaas sin bok om dempende signaler, har tro på Cesar Millans metoder og tror man kan ha mye gøy med klikkertrening. Har du bøker å anbefale, not-so-sillyme?
Takk for det, du
Jeg kan nok sikkert være en irriterende hundeeier, også, men men. Ønsker i alle fall å ende opp med en hund som er lett å ha med seg overalt. Da må stålkontrollen på innkallingen komme, noe som henger sammen med øving på både akkurat den, og på andre lydighetsmomenter (når man jobber sammen med hunden om hva som helst, styrker man båndet imellom seg selv og hunden, og etablerer lederskap på en god måte).
Jeg har lest 3-4 bøker av Geir Nordenstam, og både han og C. Millan er inspirasjonskilder for meg.
Har lest noe om klikkertrening (sjekk canis.no sitt gratis e-mailkurs om klikkertrening), men ser at nøyaktig timing av et “ja” eller “fint” akkurat når hunden fremviser ønsket adferd, kan erstatte klikkerlyden som tegn for hunden på at “akkurat NÅ gjorde jeg noe riktig, og det betyr at en eller annen belønning kommer rett etterpå”. Så jeg lar klikkeren vente foreløbig, selv om jeg ser at det funker.
Men hold øye med lenkene i hundeinnleggene mine, jeg syns det er mye nyttig å finne på nett, rett og slett Vovve.se har f.eks et forum som heter Rastplatsen, du finner også masse bare du googler forskjellige ord om hundetrening.
Gudd løkk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 17th 2009 at 8:19 pm
Proffen sender en julehilsen – og sier at han er klar for en test-luftetur med deg og Pyyyysaaa i romjula. Leit med haltingen – den kan bli kjedelig når hun blir eldre. Tror du får litt av en jobb med å avlære henne bjeffingen. Det ligger nok til rasen
Heyå!
Haltingen har gitt seg, noen sa det kunne være voksesmerter – og jeg HÅPER inderlig at den holder seg borte. Bjeffingen, vel… 
Ingen innbruddstyv som er ved sine fulle fem vil prøve å lirke seg inn her så lenge hun står bak døra og sier ifra, i alle fall! 
Men ellers har bjeffingen avtatt noe, og jeg håper at også den trenden fortsetter. De vante lydene skal hun jo ikke reagere på, og naboungene som slamrer med Cherroxene sine på vei opp trappa har hun nå etterhvert skjønt at ikke representerer noen umiddelbar fare. Phew! 
Tok litt tid med meg, men har ventet på penger så jeg kan kjøpe fleksikort til meg, også. Så tar vi en skævvtur! Blir snart!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 7th 2010 at 7:43 pm
gah… jeg blir bare mer hundesyk når jeg leser sånne innlegg. fyyy… slem kvinne
hadde jeg hatt tid så hadde schæferen kommet kjapt i hus ja
mvh
marlboro som ble beskyldt for å drive “kadaverdisiplin” fordi hun liker å ha kontroll på bikkja si
Voff! Her kommer et LANGT SVAR, hehe.
Jeg er glad jeg har hund, jeg ja!
Uansett, jeg håper for din skyld at du får tid til en hund igjen snart!
Noen hundeeiere ER bare kjipe, og lar hunden være alt for lite “fri” hund (”fri” = når den kan gjøre litt som den selv vil). Kadaverdisiplin er ikke så vanlig å se, vil du gi eksempler på hva folk mente du var så “kadaversk” med? Tviler på at det er så fryktelig slemt. Kanskje du har noen lure tips å bidra med, også? 
Så lenge hunden din får leke, utforske og være hele seg, dør den vel ikke av å adlyde når du gir en ordre.
Det vanligste er heller at de fleste av oss ikke har NOK kontroll på dyra våre, men JEG jobber i alle fall med saken her, og FYTTIRAKKER’N så mye mer jeg MÅ og skal jobbe me’n!
***Både-og-læremetoden***
Jeg forsøker å legge opp til at hunden skal lære med minst mulig friksjon, og med mye glede, og bruker både ros, kos, godbiter, lek(er) og annet gøy som motivasjon/belønning (forsterkere av adferden jeg ønsker).
Imidlertid finnes også det mer eller mindre strenge “nei’et” i mitt vokabular. Blant annet har jeg brukt det noen ganger overfor min sønn. Hehe… Og det ble da hund av ham, også! Eller ….? – Uuups…!!!
Redd og kuet ble han i alle fall ikke etter innslag av dette “fy-ordet” i oppdragelsen.
***Det er en ORDRE!!!***
Dette har både jeg og andre godt av å huske: En ordre er en ordre og IKKE smalltalk!
Ikke sleng rundt deg med halvhjertede kommandoer. En ferdig innlært ordre SKAL adlydes og gjennomføres, hvis ikke er den bare støy som lærer hunden din at du er en “push-over”.
***Eksempel på å følge opp en ordre***
F.eks “bli”-ordren betyr at hunden ikke skal flytte på seg før den får kontrabeskjed.
“Bli” bør etter en passende stund følges av en type “friii”-”ordre”. Dvs at hunden løses fra “bli’en” og får fri til å gå og snuse, løpe litt, tisse, legge seg, leke e.l. FØR den flytter seg av seg selv.
Hvis du lar hunden som du har bedt legge seg og bli liggende, flytte seg av seg selv etter en stund – uten først å ha gitt den det “fri”-signalet/ordet dere bruker, lærer du den at “ligg” – “bli” betyr:
“Ligg til matmor/matfar ikke følger med lengre, og så må du ligge litt til noen flere ganger, kanskje/kanskje ikke”. (”Uhm, hvorfor er matmor/matfar plutselig så sint og sur???” = En lettere forvirret hund).
***Orker du ikke “pese” på at hunden skal høre etter? Så hold tåta!***
) er det smartest å holde munn til jeg har kommet meg i posisjon. (Selv om alle tantene skriker “Sillyme, katta! Juletreet!!! Få hunden til å stoppe NÅÅÅÅH!” og hadde vært mest fornøyd med at jeg skrek “gå og legg deg” 50 ganger, høyere og høyere…).
For å beholde “tyngden” i matmors ordrer, forsøker jeg å la være å kommandere dyret når jeg ikke kan sørge for at ordren blir etterfulgt. Sitter jeg fast bak alle slektningene innerst i sofaen etter julemiddagen, og har en berettiget mistanke om at bikkja der borte under juletreet kommer til å overhøre mitt “gå og legg deg” (fordi den akkurat nå leker med katta og dessuten ikke er lydig nok enda
Om jeg er lur, gir jeg ordren først når jeg er kommet så nærme krapylet at jeg straks kan sørge for at det jeg sier, blir gjennomført med én gang. Jeg er ikke slem, sint eller truende overfor hunden; men leder den raskt rett bort til “plassen sin” hvis den ikke umiddelbart adlydte mitt “gå og legg deg”.
Dæven, tidenes kommentar… Don’t get me started on talking about dogs, I tell ya!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 9th 2010 at 4:49 pm
lengste kommentaren jeg hittil har sett
“kadaverdisiplin” var i dette tilfellet tilsvarende det du skrev over med ordre. mennesket synes det var slemt at jeg krevde full oppmerksomhet på meg og mine kommandoer under en treningsøkt. joda, bikkja mi får fri den og men ikke før den har fortjent det.
synes det er hakket verre med de som konstant går på slepetur med bikkja si, hører bare pusten til dyret strupes og eier som fortvilet prøver å få en noenlunde aksepterbar tur uten strekk i båndet.
Kort kommentar nå, da
Da syns jeg du skal bære “kadaverdisiplin”-stempelet med god samvittighet!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende