Akkurat hvor smart er DIN hund? :) På BBC sine nettsider kan du selv teste hundens IQ ved hjelp av 7 enkle øvelser.

En Smart Dog ;)

Om hunders IQ – Og +/- 30 nyttige linker til “hundesider” på nett
“Intelligens” hos hunder vurderes ut ifra flere kriterier; hvor noen først og fremst gir poeng for læringsevne i samarbeid med mennesker, mens andre legger mer vekt på egen-læring/selvstendig problemløsning. Forfatteren av boken The Intellligence of Dogs forklarer at egenrådigheten/selvstendighen som roter det til på IQ-tester for de mindre “intelligente” hunderasene, er en egenskap som har blitt forsterket gjennom avl (han nevner bl.a terriere og mynder). Til f.eks rottejakt trenger man f.eks en liten og UREDD hund. Den må ha mot nok til å kravle ALENE inn i trange hi for å få has på vettskremte/illsinte gnagere. Egenrådigheten slike oppgaver krever, gjør hunden at hundene ikke er av de som er mest innstilt på å jobbe tett sammen med andre.

Skal man imidlertid trene hunder til konkurranser eller andre krevende oppgaver; blir oppgaven lettere av at dyret “får et kick” av å mestre varierte utfordringer i samarbeid med mennesker. På rankinglister over smarte og “dumme” raser bruker hundene av “Topp 10-raser” i snitt under 5 repetisjoner på å lære en ny kommando, mens “sinkene” kan trenge opptil 80-100 gjentagelser før sammenhengen sitter.

Når det er sagt, så tror jeg de fleste hunder bryr seg null og nix om IQ-scoren sin. :D Vanligvis får de jo mat “på bordet” uansett.
Det er nok et større problem for (mange av) dem at de ikke MÅ gjøre noenting for å overleve, siden de har sterke genetisk betingede instinkter som motiverer dem til flere handlinger.

Instinkter
“Softwaren” (jakt-drive) som setter ville dyr i gang med å jakte ligger sterkt i veldig mange hunderaser, men kjæledyr som må løpe rundt og drepe små og store dyr for å føle seg hele, passer mildt sagt dårlig inn i vårt moderne samfunn. Så hvordan skal bikkjene våre kunne få oppleve sitringen av spenning i den målrettede konsentrasjonen fra søke/smygefasen, adrenalinrushet under selve angrepet, og stoltheten og tilfredsheten etter jakten?

Dyr som lever under menneskers omsorg/kontroll og i menneskenes “habitat” kan lett få instinktene sine under- eller feilstimulert, noe som gir en mer eller mindre påtrengende følelse av innvendig uro.  Under de “riktige” vilkårene kan uro-/ubehagsfølelsen eksplodere i uønsket og “irrasjonell” adferd.
Derfor: Hvis man skal være en lite aktiv hundeeier, en som helst vil slippe å bruke en god del tid på å skape aktiviteter for/dele aktiviteter med hunden som tilfredsstiller et eller flere av de opprinnelige instinktive adferdene dens, bør man for alles beste vurdere å styre unna en hund fra en av de “smarteste” rasene i listen over, hvor de fleste er typiske  “jakt- og brukshundraser“.

Mange del-”instinkter” bidrar til å gjøre dyret flinkere på det som må til for at den skal overleve – ved at de gir individet positive følelser når det gjør noe som øker sjansen for overlevelse på kort og lang sikt.
Et dyr med jaktinstinkt vil være på utkikk etter mulige bytter fordi det liker å jakte. Jegeren vil være oppspilt og frustrert om h*n ikke får tak i byttet (byttet kommer unna, eller “noe” holder det tilbake), men psykisk tilfreds etter å ha felt og fortært byttet.

For å bli en god jeger, må dyret kunne ta til seg kunnskap på flere effektive måter. Nysjerrighet/lærevilje, evne til konsentrasjon og en velfungerende hukommelse, åpner opp for læring, og den tilfredshetsfølelsen som det å (lære om / ) oppleve og forstå/kontrollere nye elementer i omgivelsene gir.

Hvordan stimulere hunden min sine instinkter?
De mange områdene i hjernen som stimuleres i forbindelse med utøvelsen av forskjellige instinktive handlinger, gir oss heldigvis mange toner å spille på for å få en lykkelig hund.
Når det gjelder jaktinstinktet, kan man tilrettelegge for at hunden kan søke, gruble, være kreativ, lære, presse seg forbi småredsler osv. Prøv å la hunden lete opp godbiter/gjenstander og følge spor. En annen idé er å “plante” et margbein e.l. under en busk et stykke utenom tur-ruta, og la hunden finne det og BÆRE det hjem i munnen, for å spise ALT selv der – i ro og mak. Å bli hjulpet til å overkomme redselen for å balansere over et nedfallstre som ligger over en bekk, er også et typisk eksempel på ting som får en hund til å “føle at den lever” og at den har vært flink.  Kusine Jord har laget det slik at den arten som ikke henger med på forandringer i omgivelsene, dør ut, og har kanskje derfor beheftet det å greie å overkomme begrensninger og dermed utvikle seg, med en tilfredsstillende følelse som belønning for innsatsen.

Men folkens – nå syns jeg det er nok om hunde-IQ for denne gang! Under avsnittet om Friområder for hund,  finner du enda flere nyttige “hunde-linker”

Slipp hundene løs, det er vår!  – Friområder for hund
For de som bor i Oslo, legger jeg ut Friluftsetatens oversikt over “Friområder for hund” i områet. Der kan eierne uten å bekymre seg for å bryte båndtvangen/være til sjenanse for andre, trene uten kobbel, eller bare la bikkjene leke fritt (såfremt de ikke forstyrrer andre som går gjennom/forbi området… Politiet kan gi bøter, også innenfor de såkalte friområdene, dersom hunden ikke kommer på første innkalling. Jeez! Hørt om gjerder rundt friområdene, eller?!!).

Oslopolitikere: Sett av et område i Torshovdalen til hundepark!
Den aller øverste delen av dalen er ikke særlig populær hos parkgjengerne, men egner seg derimot som det neste “friområdet for hund” i Oslo. Dalen er også MER enn stor nok til at hundefobikere komfortabelt kan rigge seg til et par-tre hundre meter unna de lekende hundene. Hunder blir hver dag sluppet i parkene rundt omkring, og det skulle da bare mangle, men det er godt å ha områder som faktisk er reservert for hunders trening og lek. Og eiernes sosialisering. ;)
Hold også i tankene trivselen til de hundene som har hytteløse og ikke-rike byfolk som eiere – disse kommer seg sjelden ut til de andre friområdene for hund, og får kanskje ikke løpe fritt så ofte som de burde.
Et siste argument for å avsette et område i Torshovdalen til friområde for hund: Skulle en hund skade seg under lek/trening, er det bare ca 300 meter fra den øverste delen av Torshovdalen til Sinsen Dyreklinikk. Dyrlegene her har SOLID erfaring med hunder, siden veterinærklinikken holder til i samme bygning som Oslo Hundeskole.

Det foreligger visstnok et vedtak om å bygge en agilitybane der oppe, så jeg spør dere, Friluftsetaten i Oslo og andre ansvarlige: Hvorfor står saken på stedet hvil?? Hvis det er pengene det står på, så er nok ikke jeg den eneste hundeeieren som gjerne bidrar med noen dugnadstimer for å få opp banen.

Så var det resten av linkene, da! :)

Utstyr og snacks til hunden
Røkte grisehaler + tørket lever, vom og annet godt
– Karmøy røkeri selger rimelige og gode tørkede kjøtt- og fiskeprodukter til hund. De har t.o.m en kjempesmart abonnementsordning! :)

RIMELIG godis for hunden i Oslo:  Frosne grisehaler, frossen lever, frosme margbein osv – Kjøttbua i Økernveien 70. For de som ikke bor i Oslo, anbefaler jeg å ta kontakt med en lokal slakter for å få rimelige kjøttvarer til hunden. Ikke glem at ben som har blitt kokt/stekt har lettere for å splintre opp og dermed punktere tarm/magesekk. Skal du gi ben til hunden, ikke kjør på med for store mengder, fordi det øker risikoen for at benrester skal sette seg fast i en klump i tarmen.

Lag hundesnacks selv – Petsmeds Online er en av de mange som har lagt ut oppskrifter på hjemmelaget hundegodis

Leker trenger ikke å være dyre for å være morsomme! :) Se for eksempel hvor enkelt du kan lage din egen drakampleke

Diskusjonsfora
Lurer man på noe, er svaret ofte å finne på et eller annet diskusjonsforum på nett. Selvsagt må man alltid vurdere relevansen og “riktigheten” av det man leser der, og jeg har i alle fall lært mye nyttige ved tråling av slike fora

Hundesonen – Aktivt diskusjonsforum

Rottweiler forums – Aktivt diskusjonsforum med spesiell vekt på rottweiler (Engelskspråklig)

Canis.no og deres svenske og danske søstersider finner du foruten diskusjonsfora, også et gratis e-postkurs i klikkertrening av hund, nettbutikk og informasjon om dressurkurs i regi av Canis

Hund på TV Rescue Ink – Svære, snille, tøffe, tungt tatoverte menn som redder, omplasserer og rehabiliterer forsømte dyr

Hundehviskeren – Cesar Millan er en av mine helter. Han rehabiliterer problemhunder ved å gå til kjernen av den enkelte hunds problem, og jobber ut ifra at eierne må sørge for nok og riktig aktivitet for sine hunder, og være rolige og kjærlige, men konsekvente og bestemte flokkledere

It’s the dog or me – Victoria Stillwell som hjelper oppgitte hundeeiere i dette programmet, er av den skolen trenere som konsentrerer seg om bruk av positiv forsterkning både ved avlæring og innlæring. Unngår å “pirke borti” hunden, rykke i bånd osv, men bruker istedenfor mye klikker og godbiter, og har gode resultater

(Jeg ønsker ikke å diskutere “skoler” innenfor hundetrening her)

Rasebeskrivelser,  hundehelse, adferd
Canine Coalition – Nettsted med bilder og rasebeskrivelser

Søk i spørsmål besvart av veterinærer, eller send inn et nytt spørsmål. Dyreklinikk.no er en gratistjeneste hvor du også kan søke opp dyreklinikker landet rundt

Hundemassasje – Hunder kan også få stive muskler. Unngå varige feilbelastninger og skader ved å gi hunden massasje og -stretching. Illustrert fremgangsmåte på fôrprodusenten Kobuk sin nettside

NKK - Norsk Kennel Klubs oversikt over hundeklubber landet rundt

Agria – Forsikringsselskap som spesialiserer seg på forsikring av dyr

Triks og avslapning
Morsomme hundetriks og hvordan du lærer dem inn.

Hunder har heller ikke godt av å være “i 100″ hele tiden. Husk derfor å se etter tegn på stress hos hunden, og lær den å slappe av.

Hundesport/-trening
Lydighetstrening, hinderløyper, sporsøk, jakt, turer med kløv, svømming, frisbee, dansing, you name it – som hundeeier har du mange aktiviteter å velge i. Du finner en kort oversikt hos NKK, og på Working Dog Web ligger MANGE nyttige lenker et stykke ned på denne siden.

Vær konsekvent og tålmodig når du skal lære hunden noe.  De fleste som mislykkes, gir opp for lett. Ikke gjør det!
Du er ikke KJIP når du kanskje 50 ganger i løpet av en tur, retter på den hunden som drar i båndet (på den ene eller den andre måte – så lenge det fungerer, og at hunden ikke tar fysisk eller psykisk skade av “rettingen”). KJIP er du vel egentlig hvis du gir opp og dermed tar til takke med å henge kjeftende og rykkende bak hunden gjennom resten av livet dens. Det siste høres ut som en dårlig deal for dere begge to – i alle fall i mine ører. ;) Det er ubehagelig å tur med en hund som drar eller har andre uvaner. Da blir turene færre og kortere. En understimulert hund får enda flere og mer fremtredende uvaner, og sirkelen snurrer fortere og fortere mot et hundehold som ikke gagner verken hunden selv, eieren eller omverdenen.

Mange har ingen konkret formening om hva hunden skal gjøre ISTEDENFOR en irriterende vane den har lagt seg til.
Gi den et alternativ ved å be om en annen adferd (f.eks å gå å legge seg på plassen sin når dørklokka ringer, istedenfor å storme mot døra), og ros og belønn den for at den hører etter. Hunden kommer sannsynligvis til å gå tilbake til sin vante adferd (reise seg opp/storme til døra) flere ganger, da fører du den rolig tilbake og ber den legge seg igjen, roser kort for at den legger seg, og holder øye med den og stopper den med en gang den begynner å tenke på å reise seg igjen, ros når den ikke reiser seg – get the picture?).

Når du har bestemt deg for hva du vil at hunden skal gjøre, øver dere på det i forskjellige settinger til adferden blir sgs. automatisert både hjemme og i sentrumsgatene, eller når en hest raser forbi på turstien. Sørg for at hunden skjønner hva du vil, og husk – vær tålmodig under innlæring!

Birgits Brukshundside – Variert informasjon inkludert treningstips og en forklaring av fremgangsmåten under forskjellige typer mentaltesting av hunder

For HUNDER som er gode på data
Nå kan også hundene “kvitre;” på “Hunde-Twitter’en” Bark!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende